Sånn kan det gå
I forrige uke slo det meg at jeg ikke trenger å få bra karakterer i alt mulig. Jeg trenger bare å stå. Allikevel jobber jeg som en gal, for å prøve å få nogenlunde bra karakterer. Som flink skolejente (gjennom de to siste ukene), har jeg lest til mange av timene, øvd til direksjonstimer. Gjort stemmeøvelsene, sånn at jeg får fine tette stemmebånd. Samtidig har jeg jobbet en del med norsk særemne. Så slår det meg. Hvor mye tid sluker egentlig dataen?
Jada, mye av leksene gjøres på dataen. Så skal man bare sjekke en ting, og så har man rotet seg litt bort. Sånn som nå, når jeg tenker meg om. Jeg vet jeg klager en del om altfor mye å gjøre. Beklager for det alle sammen, spesielt mine stakkars venner. Derfor skal jeg komme meg ut av safari, opera og alle sånne nettlesere. Jeg skal ha to programmer oppe. Spotify og den fine spillelista Kjersti (http://kjerstisin.blogg.no) var så lur å lage. Vi har om 80 og 90-tallsmusikk for tiden. Så skal jeg bruke pages (som er det samme som word). Her slår man to fluer i en smekk, norsk og musikk i perspektiv. Smart Ingvild, smart.
Moralen er: Ikke klag på for lite tid når man surrer rundt på nettet. Da bruker man unødvendig tid på unødvendige ting. Noen ville antagelig ha sagt at det ikke er unødvendige ting, men de tar feil. Man overlevde uten blogg, facebook, forum osv.
Det er ikke barebare
Det er ikke barebare å bli utestengt fra rådhuset.
Et gjensyn med kameraet
Ahh. Det er herlig å fotografere igjen. Det er altfor lenge siden sist. Et nytt objektiv hjelper også på. Sigma 50-150mm F/2.8 HSM. Jeg liker det kjempegodt. Bra lysstyrke, zoom, og bildekvaliteten er ikke så verst heller. Jeg er glad jeg tok sjansen da jeg fikk den. Det er litt skummelt å kjøpe ting brukt, men så langt har det gått strålende.
Det eneste dumme er at jeg ser ut som en journalist. En journalist med dyrt, dyrt utstyr.
En teknologiverden
Forskjellige firmaer lanserer hele tiden nye dingser man bare må ha. Sånn som iPad. Hvor mange med hånda på hjertet ville takket nei til en iPad hvis man fikk den gratis? Det var ikke så mange nei.
I et tiår har det vært ganske vanlig å ha mobil. Nå har man smartmobil. En mobil som kan gjøre alt. Hjemme har vi en bærbar data som er lett å ta med seg rundt. Folk flest bruker flere timer på dataen og mobilen hver dag. Selv på skolen bruker vi som regel data. Det er nyttig hvis man bruker den riktig.
Data, mobil og TV er en selvfølge i disse dager. Hva om man kuttet ned på bruken av det? Jeg tror det ville vært lurt. Når jeg blir ferdig med videregående, så vil jeg mest sannsynlig kutte ned på bruken jeg også. Jeg syns det er en uting å bruke det så mye.
Hvordan vil jeg ha det i mitt eget hus? Huset jeg har når jeg blir stor?
Jeg vil:
- spille (brett)spill
- tegne
- sy og strikke
- ha egen TV/data-stue (som er langt unna der jeg vanligvis ferdes)
- ha lesekrok og musikkrok
- høre på musikk hele tiden
- ha egen kurv med strikkede tøfler til besøkende
- bake boller som jeg spiser til dagsrevyen
- gå mye tur/drive mye ute
Som dere ser så er det mange forskjellige ting. For det er mye man kan gjøre, bare man bruker fantasien litt. For ikke å snakke om kreativiteten.
Og når vi snakker om kreativitet. På postkontoret ligger det et nytt (/brukt) objektiv og venter på meg.
PS: I dag da jeg var på pianotime oppdaget jeg en musikklærebok i hylla. Den boka som læreren min har snakket så pent om, men som jeg aldri har funnet selv. Jeg nevnte det, og hva gjorde han? Jo, han gikk bort til den store bokhylla, og ut trekker han en gammel, gammel bok. Det var den første versonen av boka jeg så, og den skulle jeg få. Hvor koselig gjort er ikke det? Det står til og med "Jon 19 år fra Aurskog" i permen. Boka er 28 år gammel. Det er rart det.
Mac vs Windows
I dag har jeg hatt tidenes lengste diskusjon om mac. Kanskje tidenes, men du vet ... en veldig lang en. Han er en gamer, jeg driver med foto. Vi har litt forskjellig utgangspunkt. En mac fungerer jo ikke for han, ikke i det hele tatt. En mac er bygd for kreative ting som foto, video og design (samt nettbruk, skolejobbing og ting i den duren). Noen mener at mac er data for sosser. Er det virkelig det?
Jeg har lagt merke til at det er en del som kjøper mac uten å vite hva de går til. De vet ikke hvordan macen ser ut "inni", ikke hvordan det fungerer, eller hva som er bra/dårlig med den. De vet bare at macen ser bra ut og er dyr (og da må den jo være bra).
Andre er lei av virus, og går derfor over til mac, eller de er lei av PC-er som kræsjer hele tiden. Jeg skjønner de godt.
Hvorfor jeg kjøpte mac? Jeg likte oppsettet, og hvordan den fungerer. Jeg digger hvordan den er skreddersydd til mine behov - foto og musikk (+ video). Jeg mangler bare et ordentlig lydkort og en mikrofon, så kan jeg lage skikkelig musikk på den. Jeg likte også tastaturet, og hvor lett det er å skrive på den. @-knappen er jo bare helt genial!
Jeg skal ærlig innrømme at jeg likte tanken på en mer stabil data, og en data uten virus.
Hvorfor har du (lyst på)/har du ikke (lyst på) mac?
En liten smakebit
Da du kom inn på musikklinja, torsdag kveld, ble du møtt av dette synet:
Vakter som åpnet døra for deg.
To gutter i dress, som spilte fin, improvatorisk musikk.
Stearinlys både her og der.
Alt dette før konserten i det hele tatt hadde begynt. Du kan jo tenke deg hvordan det hele fortsatte.
Ting som skjer
I dag er jeg litt sånn, jeg vet ikke. Tom? Nei. Ikke tom, men noe er det. Det kan kanskje forklares med hva jeg har gjort de tre siste dagene. Først og fremst så gikk konserten av stabelen. Konserten jeg har brukt så vanvittig mye tid på i det siste. Øvingsplaner, øvinger, noter, planlegging, spilleplaner, lydprøver, og i det hele tatt. Folk virket fornøyde, og litt overrasket over hvordan vi hadde gjort det. Det er lenge siden gangen og auditoriet har vært såå fin. Det er lenge siden øvingsrommene har vært såå rotete også. Det er koselig når folk takker oss for å fått lov til å være med. Det betyr mye.
Vi var nødt til å feire. Det var jo tross alt torsdag, og utnevnt festedag for mange. Så da måtte vi jo ut da, noe som nesten er en sensasjon i seg selv. Ingvild ute på byen. Enkelte var nok litt skuffet over at de ikke klarte å få noe alkohol i meg. Kjersti derimot fikk alkohol over meg. Hun er høy, jeg er lav. Hun skulle åpne en ny øl, og jeg stod i veien. Sånt skjer.
Så, for å toppe kransekaka, tok jeg meg en tur til Oslo i går. Bestevenninna mi fra barnehagen i Drammen tok seg turen til Oslo nemlig. Hun bor i Mandal, og det sier seg selv at vi ikke ser hverandre så altfor ofte lenger. Da må man jo bare benytte sjansen når man har den. Det var kjempekoselig! Vi surret rundt i Oslo, gikk i butikk etter butikk, og dro på café. Det hele endte i at jeg faktisk (!) har kjøpt meg en ny topp. Det skjer ikke ofte det. Jeg tror det skjedde sist i august, rett før skolestart.
Og hva ventet på meg hjemme? Joda, det var snow leopard og photoshop elements 8. Snow leopard er oppgraderingen av operativsystemet til macen. Bildeprogram må jeg bare ha, jeg takler ikke å ha et program i 30 dager, for så å måtte finne ut av et nytt. Uansett hvordan jeg vrir og vender på det, så må jeg faktisk ha et redigeringsprogram.
I dag skal jeg liksom gjøre en del lekser, men jeg har akkurat fått nytt redigeringsprogram. Jeg tror vi alle skjønner hvor dette vil ende. Om en uke får jeg fotoalbumet jeg har bestilt også. Jeg savner det å ha et fotoalbum å bla i. Nå har jeg jo alle bildene mine på dataen eller den eksterne harddisken. Det er trist.
Kom, kom!
Min huskeliste på mobilen ser sånn ut:
- Kjole ++
- Pengekasse
- Kamera
- Ørepropper
- Spilleliste
- Tannbørste
- Sminke
Hva jeg skal?
Det skal jeg fortelle deg. I morgen arrangerer jeg og 5 andre konsert. Gallakonsert. Om det blir bra? Ja!
For 30 kr får dere høre musikklinjas gode musikere spille de gode gamle låtene. Vi snakker jazz, blåsere og dress. 007. Så fort dere entrer døra, kommer det også en overraskelse. Bandfolka, arrangerene og konfransierene stiller i kjole og dress. Det blir i det hele tatt skikkelig stil over det hele.
Hvis dette høres bra ut, så ta dere en tur innom Gjøvik VGS i morgen. Vi holder til på musikklinja der, og det hele starter kl.19.00. Billettsalget (30kr) begynner kl.18.00. Jeg krysser fingrene for at vi sees da.
Lifesong
En sang og video med et godt budskap. Syns ikke jeg trenger å si noe annet enn: Se den!
Sannheter
Jeg vet ikke med dere, men noen ganger går ting virkelig opp for meg. Det kommer som lyn fra klar himmel, og det er en selvfølge at sånn er det. Som den gangen jeg skulle handle brød på Coop Lena. Som alle vet så er Lena på Toten, og jeg er fra Gjøvik, og jeg hadde litt småproblemer med å forstå forskjellene mellom bygd og by (og hva som ikke var så forskjellig). Men altså. Jeg skulle handle brød, og det var lett å finne brødet. Brødskjærer derimot var det litt verre. Plutselig kom jeg på at jeg var på Toten. De har jo ikke brødskjærer der. Men når sånt kommer fra klar himmel, så er det ikke bare en tanke. Neida, jeg sa det selvfølgelig høyt, noe de andre i butikken fikk med seg. Dama i kassa ga meg et litt stygt blikk for å si det sånn.
I går kom også en "tanke" ned som lyn fra klar himmel. Vi så video fra en formidlingskonsert vi hadde. Det hele begynte med at Kjersti (kjerstisin.blogg.no) introduserte konserten, og så kom vi fra "bandet" inn. Der stod jeg da, med folk som er temmelig mye høyere enn meg selv. Til og med trommisen(e), som satt, var høyere enn meg. Jeg har alltid visst at jeg er lita, men jeg har aldri egentlig skjønt hvor lita jeg er. Jeg så ut som en liten unge.
Det er litt rart. Plutselig dukker det opp sånne sannheter i hodet. Det trenger ikke å være sant heller. På alle de andre matbutikkene i Lena er det brødskjærer, men der og da føltes det som en sannhet.
Beundringsverdig
Jeg har lagt merke til mange unge mødre som blogger. Jeg har liksom aldri vært borti noen unge mødre personlig. Så det er litt rart å lese tankene til 14-årige mødre. Det virker jo som om de klarer seg, med en del hjelp av foreldrene sine. Jeg syns det er beundringsverdig at de gjør hva de gjør. De fleste 14-åringer surrer rundt med kompiser, gjerne på kjøpesenteret. Disse må ta vare på et barn 24 timer i døgnet, 7 dager i uka.
Så tenker jeg på hvordan det var før i tida. Da Jesus ble født var det vanlig å være gift og mor som 15-åring. Tenk å få høre at man skal føde Guds sønn, i en alder av 15 år (eller yngre). Det er sykt det. Det er iallefall beundringsverdig. Jeg kan si hva jeg vil, men det hadde jeg ikke taklet. Ikke på egenhånd. Så er jeg ikke alene heller da, jeg har Gud ved min side. Takk og lov for det. Gud er utrolig.
Det virker som om mange ikke-kristne syns det virker vanskelig å være kristen. Man må følge så mange regler, og passe på hver minste ting man gjør. Jeg sier meg uenig. Jeg vil si at det er mye lettere å være kristen. Jeg vet at jeg alltid har en ved min side, og det gjør min hverdag enklere. Om jeg driter meg ut, sånn som alle gjør, så blir jeg tilgitt. Gud elsker meg for den jeg er. Han ser forbi mine mangler, og hjelper meg når jeg trenger det. Hvis det ikke er herlig, så vet ikke jeg.
I dag er jeg glad
Fordi:
- jeg begynner å bli frisk igjen (og jeg har hangla helt siden i sommer)
- jeg har trent i går, for første gang på over en måned
- jeg kjenner at jeg har trent i går
- jeg har egen stereo, og bare må smile litt hver gang jeg ser/hører den
- stemmen min er på bedringens vei, og snart kan jeg begynne å synge igjen
- vi arrangerer konsert i neste uke, og det kommer til å bli bra
- jeg er faktisk ajour med leksene mine, og det har jeg aldri vært dette skoleåret
Vet dere hva? Det er faktisk ganske godt å være glad.
CDene du har hørt en million ganger
Med ny stereo, må man selvsagt teste den ut. Man hører på CD-er på det, macen, mp3-spilleren og SD-kort, hvorav jeg ikke har testet ut de to siste enda. Dessverre er alle mine CD-er borte hos mamma. Det er så greit å ha alle CD-ene et sted, da har man bare et sted å leite (men man trenger jo ikke leite, siden alle er der). Iallefall så har jeg ikke orket/hatt tid til å gå bort å hente noen CD-er. Siden det er begrenset hvor mye man vil høre på pappas musikk, har jeg funnet frem noen barneCDer jeg hørte på som liten. Så nå mimrer jeg litt.
Jeg kommer aldri til å glemme "Jonas nesten skolegutt". Sang nummer 10 ble spilt ekstra mye. "Jeg skulle ønske jeg hadde en tann som var løs". Jeg kan fortsatt teksta. Tror jeg hørte på den sangen minst annenhver dag i hele førsteklasse (på barneskolen). Da jeg mistet min første tann på bursdagen til Charlotte, helt i slutten av førsteklasse, ble jeg faktisk litt skremt. Jeg hadde jo aldri mistet en tann før, og så var ikke mamma der. Skumle greier.
En annen CD, den jeg hørte på i går, var Kine Ludvigsen sin første. Jeg kan tekstene på den også. Utrolig hva man husker når man graver litt bakover i hodet.
Hvilke CD-er husker du fra du var liten?
Den røde firkanten?
- Du ser den store røde firkanten? Den som dukker opp når du holder knappen halveis nede?
- Hvilken knapp?
- Den som er rett ved pekefingeren din.
- Der ja. Men jeg ser ingen rød firkant.
- Du må se inn i den søkeren, det kommer ikke opp på skjermen.
- Hva er en søker?
- Det er den der, den man skal se gjennom.
- Der ja! Men det ble jo ikke riktig. Hvorfor ser jeg korset i bakgrunnen?
- Den røde firkanten er fokuset. Den må du plassere på øyet til den du tar bilde av.
- Men da ser jeg jo ikke øyet!
- Du ser øyet etter at bildet ble tatt. Du ser det til og med bedre.
- Det gjør jeg da ikke.
- Joda, bare prøv.
- Jeg får det ikke til.
- * sukk *
Det er den vanlige responsen når noen "bare" skal prøve kameraet. Du vet, det store, tunge kameraet, som du ikke tror at hun lille jenta eier. Nå viser det seg at hun lille jenta (meg) faktisk eier det, og faktisk også kan å bruke det. Det er det bare ei til som klarer. Hun heter Kjersti, og blogger på kjerstisin.blogg.no.
Denne helga har det skjedd noe rart. Du ser jo at det er meg på bildet (og Sindre), så det kan ikke være jeg som har tatt det (jo, det kan det, men ikke denne gangen). Denne helga har folk nemlig begynt å skjønne hvordan man skal fokusere. Jeg har prøvd å forklare det utallige ganger før, hvordan man fokuserer. Når folk ikke engang skjønner hva fokusere betyr, så kan man jo skjønne hvordan det har gått.
Denne helga har folk begynt å skjønne det. Dermed ender man opp med et klart bilde av meg som lurer på om han egentlig får det til. Hvis dere ser på høyrehånda mi, så er den på vei til å kreve å få kameraet, for å vise hvordan man gjør det. Som dere også ser, så klarte han det helt fint.
En skulle ikke trodd at det var så vanskelig å fokusere. Kameraet mitt er enkelt å håndtere, og enkelt å fokusere med. Det tryggeste man gjør som en speilreflekseier, når man låner bort kameraet, er å sette alt på auto, og sette fokuset i midten. For jada, folk klarer det hvis fokuset er i midten. Noen ganger lurer jeg på om folk virkelig pleier å sette "målet" i midten. Det virker jo som om det er umulig å skjønne at det går ann å ha "målet" litt til en av sidene. Hva tror dere?
- Hvor er zoomen? Skal man vri her, eller trykker man her?
- Det er ingen zoom der.
- Har du ikke zoom? * forskrekka ansiktsuttrykk *
- Nei, jeg har ikke det. Fastobjektiv heter det.
Er det rart jeg blir oppgitt til slutt?
Splitter ny stereo
Jeg ser det er mange som er enig med meg. Om CD-en forsvinner så må vi ha et alternativ til å ha i hylla. Jeg er sikret god lyd uansett fremover. Har nettopp kjøpt meg (mini-)stereo, der man kan bruke CD, USB, SD/MMC-kort eller AUX. Dermed kan jeg også høre på musikk fra dataen, hvis CD-en virkelig er på vei ut, og kjøp av musikk på internett virkelig får sin inngang. God lyd er det også. Min 12 år gamle CD-spiller er ingenting i forhold.
Og helt ærlig. Jeg skjønner at folk liker spotify. Her kan god lyd kjøres rett gjennom anlegget istedet for dårlig lyd fra PC-en. Ikke trenger de å betale for noe CD heller. Men det betyr ikke at jeg ikke foretrekker CD, for det gjør jeg helt klart. Det er noe helt eget å kunne se gjennom albumarten, lese historier fra da CD-en ble lagd osv.
Pianolæreren min var også litt frustrert over hvordan ting har blitt. Da han var ung var det ikke ofte man kunne kjøpe CD, og når man gjorde det så kunne man nesten ikke vente til å komme hjem og få spilt av CD-en for første gang. Da kunne ingen forstyrre mens lille Jon hadde volumet på høyt, og tekoppen i hånda.
Jeg tror at for noen så er det fortsatt sånn. Jeg har det sånn, og mange musikkgeeker har det nok også sånn. Men det store gjennomsnittet nøyer seg nok med spotify, iTunes og ulovlig nedlasting. Det blir ikke så spesielt da (tror jeg). Jeg vet jo ikke akkurat hvordan det føles, siden jeg for det meste kjøper CD-er.
Med min nye stereo slipper jeg å tenke på dårlig lyd på en stund. Det blir deilig. Min 12 år gamle CD-spiller med klistremerker på, leverte rett og slett ikke god nok lyd lenger. Om noen måneder har jeg antagelig flyttet ut, og kan ikke lenger bruke mammas eller pappas stereo. Deilig å ha noe eget som funker bra.
Har dere noen CD-er å anbefale meg?