Målet mitt med å komme igang med å jogge, var å få rørt litt mer på meg. Det har jeg helt klart gjort. Jeg jogga både mandag, tirsdag og onsdag, og i går syklet jeg. I dag tror jeg at jeg nøyer meg med båtpuss. Jeg får ikke lov til å bruke den O store skumle vinkelsliperen, men en litt mindre pussemaskin. Kjenner jeg mine armer rett, så kommer det til å bli litt bra trening for de. Jeg er nemlig utrolig svak i armene.

Det går sakte framover med båten. Pappa har begynt på jobb igjen, og jeg har ikke fått rørt båten etter å ha blitt ferdig med strøkene med glassfiber på den ene siden. Den andre siden må slipes med den O store skumle vinkelsliperen før jeg får gjort noe, så det har gått litt treigt. I dag derimot skal jeg pusse bakenden med pussemaskinen. Godt å få gjort noe igjen.

Hva skal dere i dag?

Det gleder meg å høre pappa snakke for tiden. For når pappa snakker nå, så er det som regel om båten, båter, tilhenger eller noe annet båtrelatert. Og det liker vi. Ehm ... jeg. Ingvild, nå må du huske at du er en person. Ikke flere, men en. Omtal deg selv som "jeg" før noen tror du er gal. Sånn ja.

I fjor sommer fikk jeg den gode idéen å pusse opp båten. Båten har pappa hatt i en hel evighet (22 år), men de siste 10 årene har den stått på land og grodd igjen. Jeg overdriver ikke når jeg sier at pappa aldri trodde vi kom til å få orden på den. Nå har flisa snudd, og han er veldig positiv. Han vil til og med ordne et helt nytt styresystem, ordne sittebenkene, og kanskje få laga en førerstol også. Vi får se hvor mye vi gidder (å bruke penger på).

Sånn så vinduene og skjermen ut før vi gjorde noe med det:

Så det er helt klart forbedringer ute og går. Morsomt er det også! Jeg gleder meg til den dagen vi "seiler" på Mjøsa med den. 

Jeg slet med et blogginnlegg da jeg fikk en gledelig telefon. Det var pappa som lurte på om jeg ville se på båten. Det ville jeg selvsagt.

Pappa styrer store skumle slipemaskinen. Den var visstnok for stor for meg.

Noe sier meg at kjølen var grønn før. Morsomt hvordan ting bare dukker opp.

Skadet! Dette kommer nok til å ta litt tid å få ordnet.

Det var morsomt å se at vi(/pappa) faktisk har fått startet. Jeg gleder meg til jeg faktisk kan jobbe med den også. Så gleder jeg meg selvsagt til å virkelig se resultater. Det blir moro!

I går gikk jeg gjennom de forskjellige kategoriene jeg har her på bloggen. Jeg oppdaget at det er ganske lenge siden jeg skrev om båten. Det har veldig stille på den kanten. Så jeg poster et bilde for å vise hvordan det går.

Ja. Båten er strandet. Den står stille. Det står stille. Vinterdvale.

Vi rakk ikke kjøpe noe til å ha over den før snøen kom. Den kom ganske fort nemlig, og har vært her siden. Jeg gleder meg til jeg kan begynne å jobbe på den. Hittil har jeg jo bare hentet den, og vasket den. Begge deler var i grunn en fryktelig stor jobb, men ikke i forhold til jobben som kommer. Jeg må huske å holde meg fri i helgene fremover på våren. Båten skal bli ferdig, og basta bom.

I dag var dagen for å hente båten. Med andre ord, dagen jeg lenge har ventet på. Jo nærmere vi var å få dratt ut, jo mer flaksa sommerfuglene i magen. Jeg var skikkelig spent! Vi ante jo ikke om bunnen var hel.

Vi fikk hjelp av mitt søskenbarn og onkelen min, og båten dems. Det startet dårlig med at vi ikke fikk start på båten dems (se bilde under), men til slutt fikk vi da det til. Vi kom oss over, men det var masse steiner i veien sånn at vi ikke kom helt inn på land. Etter mye om og men, prøving og feiling, klarte vi endelig å peile oss mellom to store steiner. Å få båten vår ut på vannet var egentlig ikke noe særlig stort problem. Vi måtte bare dytte noe veldig - lenge. Men så begynte vi å høre pipling da, fra båten. Det er aldri noe godt tegn, men det viste seg at det bare var vann som lå oppi det ene setet, og som rant ned i et hull. Så var det tid for å dra, og det var da vi fikk problemer. Motoren til den andre båten hadde sluttet å fungere, og det var ikke annet å gjøre enn å ro over. Solen hadde forsvunnet, og det var nå helt blekmørkt ute. Takket være mitt sterke søskenbarn, onkel og pappa kom vi oss ganske fort over, og fikk endelig kjøre hjem igjen.

Søskenbarnet mitt                          Båten trygt opp på land igjen

Da vi var midt utpå vannet, og så bak på båten vår, så ble jeg sittende å tenke på Pirates of the Carabien. I mørket så båten vår veldig ut som en spøkelsesbåt. Det var jo tross alt mose og møkk over alt, vinduet klarer man ikke se gjennom, det andre vinduet har detti ut, og det henger en rusten kjetting frampå. Tror ikke jeg hadde likt å sett den ligge å drive rundt på vannet.

Er den ikke fin? Nei, den er ikke fin, men det skal den bli. Jeg og pappa var og så på den i dag. Pappa var usikker på om det i det hele tatt var vits i å begynne å fikse den, men han så det at den var ikke i så ille stand som han trodde. Ganske utrolig hvis du ser på bildene (over og) under her. Jeg kommer fortsatt ikke over at det har grodd mose på båten. Det er ikke bare litt heller det er det verste, det er ganske mye mose. Forhåpentligvis henter vi den neste helg, altså i høstferien, sånn at jeg kan få starta med å vaske den og sånt. Jeg gleder meg!

Du syns muligens at jeg er gal som gleder meg til å få setti i gang, men det er rett og slett fordi jeg er glad i båter, og jeg liker ikke at vår egen båt står sånn falleferdig. Dessuten har jeg som sagt lyst til å gjøre den til litt egen.